Albert John Lutuli (1961)
Albert John Lutuli skaffet seg et stort nettverk blant hvite kirkeledere som hadde sympati for den svarte frihetskampen som fant plass i Sør Afrika. I 1936 ble han valgt som leder for sin stamme, og slik ble han lokal representant i sentralregjeringen. De neste årene ble en stadig mer krevende balansegang mellom folkets interesser og den undertrykkende rasepolitikken. Knappheten om jordområdene gjorde at menn ble tvunget ut i arbeidslivet for å jobbe for hvite arbeidsgivere langt hjemmefra. I 1944 meldte Lutule seg inn i Den afrikanske nasjonalkongressen – ANC, som hadde arbeidet for de svartes rettigheter i Sør-Afrika siden 1912. Han kom raskt med i ledelsen og gjorde seg til talsmann for en sivil ulydighetskampanje med bruk av streiker, demonstrasjoner og boikott. Han ble valgt til president for ANC i slutten av 1952. Regjeringen svarte med fengsling, og i 1960 ble ANC forbudt.
Desmond Tutu (1984)
I 1970 årene arbeidet han i ledelsen for Verdenskirkerådets utdanningsfond i London, helt til han ble valgt til prost i Johannesburg i 1975.
Året etter ble han vigslet til biskop og to år senere utnevnt til leder av det sør afrikanske kirkerådet. Det var i denne posisjonen han ble kjent som forsvarer for de svartes rettigheter og en modig kritiker av den harde rasepolitikken regjeringen førte. Tutu var klar på sin ikke-voldelige linje, men fordømte likevel ikke de som hadde valgt annerledes. Han ble et levende symbol i frihetskampen som satte ord på lidelsene og forventningene til Sør-Afrikas undertrykte folkemasser.
Nelson Mandela og Fredrik Willem de Klerk (1993)
2. februar 1990 så holdt Sør Afrikas president de Klerk en tale under åpningen av parlamentet i Cape Town, og den skapte førstesides oppslag rundt hele verden. I utvetydige ordelag kunngjorde han at den forhatte apartheidpolitikken ville bli oppgitt som ledd i overgangen til demokratisk flertallsstyre. Unntakstilstanden og alle diskriminerende lover skulle oppheves. Frigjøringsbevegelsen ANC og andre politiske organisasjoner ble tillatt og verdens mest berømte politiske fange, Nelson Mandela, skulle frigis. Mandela involverte seg i fredsprosessen så snart han slapp fri. I løpet av 1990 årene lyktes det å innføre et demokratisk flertallsstyre i Sør Afrika. Det første frie valget med deltakelse fra alle folkegrupper ble holdt våren 1994 og endte med en klar seier for ANC. 10. Mai ble Nelson Mandela innsatt som ny president med Fredrik Willem de Klerk som en av to visepresidenter. Etter at arbeidet med den nye grunnloven var ferdig, valgte Det nasjonale partiet å gå ut av samlingsregjeringen i juni 1996. Samtidig bestemte de Klerk å trekke seg fra visepresidentvervet for å bli opposisjonsleder i parlamentet. I 1997 gikk de Klerk ut av aktiv politikk, og i 1999 gjorde Mandela det samme.
