Sør-Afrikas historie

Vi vet lite om Sør-Afrikas historie før hollenderne kom dit på 1600-tallet. Hollenderne var uvitende om at det bodde folk i dette landet fra før av.. Først og fremst ønsket de å drive jordbruk, noe som senere skulle bli på de afrikanske stammenes bekostning og utvikle seg videre til slaveri. Dette førte til at hollenderne, etter hvert kalt boerne, møtte motstand fra de afrikanske stammene.

Rundt 1800-tallet kom engelskmennene til Sør-Afrika, hovedsakelig for å drive handel. De kom etter hvert i konflikt med boerne, som hadde bodd i landet i ca 200 år. Omkring 60 år senere ble det funnet diamanter i landet og nå ble Sør-Afrika sett på som en god mulighet for å bli enda mektigere for imperialist-statene. Dette gjorde at konflikten mellom britene og boerne ble betydelig forsterket. I 1899 brøt boerkrigen ut mellom de to partene og den varte i 3 år. Boerkrigen var en grusom krig og begge parter led store tap. I løpet av denne krigen drev boerne en typisk geriljakrig, mens engelskmennene på sin side tok i bruk en konvensjonell krigføring med hær som slo til på flat mark. I tillegg satte engelskmennene i gang konsentrasjonsleirer hvor de stuet inn både boere og svarte.

Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var preget av opprør fra de svarte i Sør-Afrika, som hadde vært undertrykt gjennom hele denne tiden. I 1948 tok undertrykkelsen en ny organisert form via apartheid. Apartheid betyr "adskillelse" på afrikaans og systemet levde opp til ordet. Under apartheid ble den sør-afrikanske befolkningen delt inn i fire grupper med følgende rangering: hvite, asiatere, fargede og svarte. Det gikk med andre ord hardt utover de fargede og de svarte som blant annet ble tvunget til å bo i såkalte ”homelands” , eller svarte områder som vi kan kalle det. De svarte fikk også dårligere undervisning og ble utestengt fra arbeidsmarkedet. Under apartheid var det for eksempel egne skoler, parker, restauranter og til og med egne seter på bussen for svarte og hvite. Krenkelse av folks privatliv fant også sted da politiet kunne handle fritt overfor motstanderne av apartheid. Mennesker kunne forsvinne i varetekt eller bli bannlyst for så å ikke få delta i det sosiale liv lenger. Tortur forekom også ofte som et ledd i kampen mot mostandsbevegelsen. Det var først da Soweto-opprøret i 1976 fant sted, at resten av verden fikk øynene opp for det grusomme som foregikk i Sør-Afrika.

En av de mest kjente deltakerne i motstandsbevegelsen var Nelson Mandela, som siden har mottatt mange bemerkelser for sin oppsiktsvekkende innsats. 1994 er året apartheid endelig ble avskaffet. I årene som fulgte gjennomgikk Sør-Afrika en gjenoppbyggingsprosess når det gjaldt tillitt folkegruppene i mellom. Et viktig ledd i dette arbeidet var ”Sannhetskommisjonen” , som hadde som oppgave å avdekke deler av det som hadde skjedd og å få de ansvarlige til å tilstå sine ugjerninger. Selv om mye har forbedret seg etter at apartheid ble avskaffet, lever fortsatt påkjenningene etter den grusomme tiden den dag i dag.